Disse tre familiene, som var sterkt knyttet til hverandre mens de levde, har også funnet sammen i et felles hvilested. Det er tilsammen 11 navn på denne gravstøtten, og noen av dem har satt tydelige spor etter seg i vårt lokalsamfunn.
Navnene er ikke lett å lese. Vi har derfor laget en oversikt som også viser slektsforholdet mellom personene.
Det finnes mange flere etterkommere i disse slektsleddene, men her har vi bare tatt med de navnene som befinner seg på gravstenen.
Hagbarth Thisted (1847-1938)
Hagbarth Thisted ble født i Lærdal 8. mars 1847. Etter endt skolegang reiste han til utlandet for å fortsette sin utdannelse. Han gikk to år ved Handelsinstituttet i Lübeck, var deretter tre år på kontor i London, vel ett år i Paris og fire år i Amerika.
I 1872 kom han hjem til Norge, og giftet seg i 1873 med sambygdingen Kirsten Juel. I 1875 var familien registrert med adresse i Sofienberggaten 2a i Kristiania. Her forsøkte Hagbarth å drive et glassmagasin, men gikk til slutt konkurs.
Ekteparet Thisted ville etter dette prøve seg som turistverter og var på befaring i Gudbrandsdalen og Vestlandet. Men så dukket Aksel Glatved opp i Kristiania for å selge hotell Glatved. Dette slo de til på, og Kirsten reiste samme dag til Hønefoss for å overta. Heldigvis var kontrakten signert, for broren Lauritz Glatved, var ikke informert. Dette var i april 1888.
Thisted var den første som åpnet fast ruteforbindelse mellom Hønefoss og Oslo, idet han drev en rute med charabanc. Det var mye liv foran Glatved hotell når de storecharabancer fra Oslo rullet inn fulle av turister, og verten selv og hans frue stod på trammen og ønsket velkommen.
I 1888 - samme året han kjøpte hotellet, åpnet Thisted det første telefonanlegget i Hønefoss, som den første by i landet som stod i direkte telefonforbindelse med Oslo. De første fire abonnementene var, foruten Thisted selv, Hadelands Glassverk, brukseier Ole Røsholm og ingeniør Olaus Grøndahl. Julaften 1888 førtes den første telefonsamtalen mellom Hønefoss og Oslo - bare 12 år etter at Alexander Graham Bell oppfant telefonen.
En kveld satte Thisted, Røsholm og Grøndahl seg i forbindelse med "Logesalen" i Oslo, slik at de kunne følge musikkforeningens konsert.
Denne første telefonsenralen holdt til i Glatved hotell og ble i mange år bestyrt av Thisted selv. Senere solgte han anlegget til Drammen og Oplands Telefonforening, men fortsatte som bestyrer i Hønefoss.
Hotellet gikk nå inn i en god periode med Kirsten ved roret. Hun elsket å være hotellvertinne. Hun var et ordensmenneske og ble kalt "Kirsten med det store nøkkelknippet". Keiser Wilhelm og kong Oscar II spiste en 8-retters middag hos henne i 1980. Men til hennes store skuffelse solgte Hagbarth hotellet i 1899. Han mente at når Bergensbanen ble ferdig, ville ingen ha behov for å stoppe i Hønefoss på vei til Vestlandet. (Bergensbanen åpnet først i 1909)
Etter salget av hotellet jobbet Thisted i fire sommere som forretningsfører for Larvik Bad, en stilling han overtok etter anmodning fra badets direksjon.
Omkring århundreskiftet oppførte Thisted en av de første moderne forretningsgårdene i Hønefoss, Thistedgården i Fossveien 1, og senere en forretningsgård i Stabellsgate. I perioden 1919 til 1926 fikk han oppført to murvillaer i Hofgårdsgate 6 og 8.
I 1898 hadde Ole, Herman og Anton Oppen, Erik Waagaard og Hagbart Thisted dannet aksjeselskapet Hønefoss Elektrisitetsverk, og bygget kraftverk i Kvernvollfossen. Kraftverket produserte strøm til belysning på Veme, Oppen og sentrale steder i Hønefoss og etter hvert til byens industrielle virksomheter. Verket forsynte Hønefoss med nødvendig energi i 13 år. Da Hønefoss fikk sitt eget elektrisitetsverk i 1912, benyttet Thisted den ledige kraften til sine egne eiendommer i byen, hvor han bl.a. hadde bygget mølle og frørenseri.
I mange år var Hagbarth Thisted medlem avaktiv i byens politiske liv som medlem av bystyret. Han arbeidet særlig for å forbedre Hønefoss' tekniske infrastruktur, inkludert ansettelse av stadsingeniør, anlegg av vannverk, kloakksystem, brannstasjon og en regulering av torvhandelen.
Thisted var en av grunnleggerne av Hønefoss og Oplands Turistforening, og ble æresmedlem av foreningen.
I 1937 ble Hagbarth Thisted tildelt Kongens Fortjenstmedalje i gull for almennyttig virksomhet.
Fakta
En charabane var opprinnelig en hestetrukket vogn med benker for passasjerer, brukt hovedsakelig til utflukter. Den ble senere motorisert som en åpen buss, populær på 1800- og tidlig 1900-tallet for gruppeutflukter og turisme. Charabaner hadde ofte flere seterader og var en tidlig forløper til moderne turistbusser. Ordet kommer fra fransk "char à bancs," som betyr "vogn med benker."
Kilder:
- Ringerikes Blad 31.3.1938
- Buskeruds Blad 15.4.1942
- Folketelling 1875 for 0301 Kristiania kjøpstad
- Abelgård, Else Marie: Hagbart Thisted - en idérik borger i en ung by, Heftet Ringerike 2001
- Aftenposten 5.7.1890
Bernhard Bache ( 1858 - 1940)
Bernhard Bache ble født 9. juli 1858 i Hurum, som sønn av skipper Konrad Meyer Bache og Karoline Marthine Winge. Han ble konfirmert 12. april 1874 med karakteren "Udmærket Godt", og allerede som ung viste han stor lovende akademisk kapasitet.
Bache begynte å studere i 1876 og ble juridisk kandidat i 1881. Samme år startet han sin karriere som fullmektig hos sorenskriver Andreas Faye, før han etter hvert startet sin egen sakførerforretning i Hønefoss. Etter mange år som en av byens mest frentredende advokater, gikk han av med pensjon og overlot praksisen sin til sin mangeårige kompanjong, advokat Schrøder.
Bache var også sterkt engasjert i det kommunale liv. Han ble valgt inn i Formannskapet og var ordfører i Hønefoss i to perioder: fra 1889 til 1901 og fra 1905 til 1906. Gjennom flere år hadde han også andre viktige verv, som overformynder, formann i ligningsrådet fra dets opprettelse, og formann i Brennevinssamlagets styre. Han var også ett år konstituert som fogd i Ringerike, og han var i lang tid formann i Hønefoss Sparebanks direksjon, samt medlem av tilsynskomiteen for Randsfjordbanen. I tillegg var han fast aktor ved meddomsretten, noe som gjorde ham til en sentral skikkelse i det lokale rettsvesenet. Bache var også med å stifte Katfoss Cellulosefabrikk, en av regionens viktigste industribedrifter.
Privat var Bernhard Bache gift med Inga Thisted, datter av Kirsten og Hagbarth Thisted. I 1900 bodde familien Bache i Storgaten 15 i Hønefoss, sammen med barna Leif og Gerd, samt nevøen bodde nevøen Bjarne Basberg. Deres tredje barn, Bjørg, ble født i 1903.
Bache var også en entusiastisk amatørfotograf, og mange av hans fotografier ble senere tatt vare på av hans barnebarn Tov Tinnbo. Før sin død overlot Tinnbo disse verdifulle bildene til Buskerud Fylkesfoto. Takket være Baches lidenskap for fotografi, har vi i dag et unikt innblikk i livet i Hønefoss rundt århundreskiftet.
Bernhard Bache døde 2. august 1940 i Hønefoss, etter et liv preget av både juridisk innsats, samfunnsengasjement og en kjærlighet til dokumentasjon av sin tid.
Kilder:
- Folketellingen 3.12.1900
- Ringerikes Blad 5.8.1940
- Ministerialbok for Garnisonsmenighetens prestegjeld 1870-1880
Helge Fonnum (1888–1967)
Helge Fonnum ble født 23. januar 1888 i Ål, Hallingdal, og kom til å prege både skoleverket og samfunnslivet i Hønefoss gjennom en lang og virkningsfull karriere. Etter å ha tatt examen artium i 1908 og gjennomført Krigsskolens første avdeling i 1909, fulgte en rekke akademiske prestasjoner. Han avla teologisk embetseksamen i 1914 og språklig-historisk embetseksamen i 1916, med tysk og historie som bifag. I 1917 fullførte han også pedagogisk eksamen, noe som la grunnlaget for hans lange yrkesliv som pedagog.
Samme år ble Fonnum ansatt som overlærer ved Hønefoss kommunale høyere allmennskole, der han skulle bli en sentral skikkelse i de kommende tiårene. I 1937 ble han utnevnt til rektor, en stilling han innehadde frem til 1959. I sine 42 år i skoleverket, hvorav 22 år som rektor, satte han dype sporsom en kunnskapsrik, dyktig og respektert leder.
Fonnum var spesielt glad i historie, og det ble sagt at han gjorde hver historietime til en levende opplevelse for elevene. Hans imponerende fysikk – over 1,9 meter høy – ble et symbol på hans autoritet i klasserommet, men det var hans intellekt og evne som formidler som virkelig fikk ham til å rage over de fleste.
Rektoren var også aktiv utenfor skolen. Han var en drivkraft i folkeopplysningsarbeid, blant annet som formann i Hønefoss Folkeboksamling og Hønefoss Folkeakademi. Hans interesse for lokalhistorie resulterte i at han var medforfatter av Ål Bygdesoge sammen med K. Svartberg, og han skrev en rekke artikler om kulturhistoriske temaer. Fonnum var også sterkt engasjert i fagforeningsarbeid gjennom Norsk Lektorlag og hadde flere tillitsverv, blant annet i og Hønefoss Sparebank.
I 1929 giftet han seg med Gerd Bache, datter av Inga og Bernhard Bache.
Krigsårene 1940-45 skulle sette hans lederevner på prøve. Som en uavhengig og sterk personlig leder havet Fonnum raskt i konflikt med okkupasjonsmyndighetene. Han ble arrestert og sendt til Kirkenes på tvangsarbeid, men selv der utøvde han sin innflytelse med ro og autoritet. Da han returnerte til Hønefoss, ble han snart arrestert igjen og sendt til Grini fangeleir. På Grini ble Fonnum en viktig lederskikkelse blant de fengslede lærerne, og mange la stor vekt på hans beslutninger og veiledning.
Etter krigen ble Helge Fonnum mottatt som en helt, ikke bare av skolens elever og lærere, men av hele byens befolkning. Hans innsats under krigen ble beundret og husket som et eksempel på motstand og lojalitet til norske verdier.
Da han pensjonerte seg i 1959, fortsatte Fonnum å være en del av skolehverdagen. Han dukket opp på lærerværelset nesten daglig under spisefriminuttet med sin matpakke, og viste at han fortsatt følte en dyp tilknytning til kollegene og institusjonen han hadde ledet med stødig hånd.
For sine mange bidrag til skole, folkeopplysning og lokalhistorie, ble Helge Fonnum tildelt Kongens Fortjenstmedalje i gull i 1959.
Helge Fonnum døde 1. juli 1967 og ble bisatt i Vestre krematorium i Oslo den 7. juli samme år. Han etterlot seg et varig ettermæle som en rektor og samfunnsbygger av stor betydning for både Hønefoss og det norske skoleverket.
Kilder
- Ringerikes Blad 5.7.1967, 3.7.1967
- Lundby, Einar: De norkse lærernes kamp i 1942
- Syvertsen, Arnfinn: Den høyere skolen i Hønefoss 1884-1984