Tunsberg bispedømmeråd har nominert fem kandidater til å bli ny biskop i Tunsberg bispedømme.
Blant dem er tidligere Ringerike-prost og nåværende domprost i Nidarosdomen, Kristin Moen Saxegaard.
Gjennom mer enn 30 år som prest, leder og sjelesørger har hun gjort seg bemerket som en varm, tydelig og samlende kirkeleder.
Kandidatene presenteres i Tønsberg domkirke tirsdag 7. oktober, og 9. oktober publiserer Tunsberg bispedømmeråd videopresentasjoner av alle kandidatene på sine nettsider.
En prest med hjerte for mennesker
Noen mennesker setter spor etter seg lenge før de får de største titlene. Slik beskrives ofte Kristin Moen Saxegaard av dem som har arbeidet sammen med henne.
Gjennom årene har hun bygget et omdømme som en prest som lytter før hun snakker, som møter mennesker med respekt og som tar både tro og tvil på alvor.
For henne har kirken aldri først og fremst handlet om bygninger eller strukturer, men om mennesker.
Hun har selv fortalt at veien inn i teologien begynte med en søken etter svar på de store spørsmålene i livet.
Hva gir mening? Hvor finner mennesker håp? Hvordan kan tro være relevant i møte med både glede og smerte?
Disse spørsmålene har fulgt henne gjennom hele prestegjerningen.
Ingen spørsmål er for store eller for vanskelige til å tas på alvor. Det har vært et gjennomgående trekk ved hennes måte å møte mennesker på.
Faglig tyngde og menneskelig varme
Kristin Moen Saxegaard er ikke bare prest. Hun er også teolog og forsker med doktorgrad i teologi.
Kombinasjonen av akademisk tyngde og menneskelig nærhet har gjort henne til en stemme mange har lyttet til.
Hun har vist at tro ikke handler om enkle svar, men om å våge å stå i spørsmålene sammen med andre.
Kollegaer beskriver henne som reflektert, klok og inkluderende.
Hun er kjent for å skape tillit og bygge fellesskap, samtidig som hun evner å ta vanskelige beslutninger når situasjonen krever det.
Dette har vært viktige egenskaper gjennom hennes mange år som leder i Den norske kirke.
Da nasjonen ble rammet
For mange nordmenn vil navnet Kristin Moen Saxegaard alltid være knyttet til dagene etter terrorangrepene 22. juli 2011.
Som prost i Ringerike befant hun seg midt i en av de største nasjonale tragediene i moderne norsk historie.
Da overlevende, pårørende og redningspersonell samlet seg på Sundvolden hotell etter massakren på Utøya, ble kirken en viktig del av beredskapen.
Mens hele landet forsøkte å forstå det som hadde skjedd, handlet hennes oppgave om noe grunnleggende menneskelig: å være til stede.
Ikke med ferdige svar, men med nærvær.
Ikke med store ord, men med omsorg.
Gjennom samtaler, gudstjenester og støtte til mennesker i sjokk og sorg ble hun en del av kirkens omfattende beredskapsarbeid i dagene og ukene som fulgte.
Erfaringene fra 22. juli har også preget hennes forståelse av fellesskapets betydning.
Da hun senere markerte årsdagen for terrorangrepene i Nidarosdomen, løftet hun fram verdier som fortsatt står sentralt i hennes tjeneste: fellesskap, omsorg, godhet og rettferdighet.
Verdier som ikke kan tas for gitt, men som må velges og vernes om hver eneste dag.
Lederen som ser medarbeiderne
Gjennom mer enn et tiår som prost i Ringerike fikk Saxegaard ansvar for både ansatte, menigheter og kirkelig utviklingsarbeid.
Ledelse handler ofte om budsjetter, planer og organisering. Men for Kristin Moen Saxegaard har ledelse først og fremst handlet om mennesker.
Ansatte som har arbeidet sammen med henne, trekker fram hennes evne til å skape trygghet, motivasjon og fellesskap.
Hun er tydelig når det trengs, men samtidig opptatt av å få fram andres styrker og ressurser.
Denne kombinasjonen av tydelighet og omsorg har gitt henne stor respekt både lokalt og nasjonalt.
Hun har vist at godt lederskap ikke først og fremst handler om makt, men om tillit.
Midt i Norges viktigste kirkerom
Da Kristin Moen Saxegaard ble innsatt som domprost i Nidaros, gikk hun inn i en av de mest betydningsfulle lederrollene i Den norske kirke.
Nidarosdomen er mer enn en katedral. Den er et nasjonalt symbol og et sted hvor historie, tro og kultur møtes.
Likevel har hun ikke mistet blikket for enkeltmennesket.
I møter med menigheter, ansatte og besøkende fremstår hun fortsatt som den samme presten som gjennom mange år har vært opptatt av nærvær og relasjoner.
Mange opplever at hun har bidratt til å gjøre den store katedralen til et sted hvor mennesker fortsatt kan kjenne seg hjemme.
En av fem kandidater til bispeembetet
Nå står Kristin Moen Saxegaard foran et nytt mulig kapittel i tjenesten.
Tunsberg bispedømmeråd har samlet seg om fem kandidater til bispeembetet: Sveinung Hansen, Kjerstin Jensen, Kristin Moen Saxegaard, Stephen Sirris og Elisabeth Thorsen.
Bispedømmerådet har understreket at de står samlet bak kandidatene, som representerer bred erfaring og ulike perspektiver fra kirkelivet.
På kandidatpresentasjonen i Tønsberg domkirke 7. oktober får publikum anledning til å bli bedre kjent med de fem nominerte,
gjennom intervjuer ledet av Elise Kruse og Åste Dokka fra Vårt Land.
Kvelden vil også gi rom for refleksjoner om forventningene til den kommende biskopen og kirkens rolle i samfunnet.
For Kristin Moen Saxegaard representerer nominasjonen en anerkjennelse av et langt liv i kirkens tjeneste.
Hun trekkes fram som en leder med bred erfaring, solid teologisk kompetanse og sterk menneskelig integritet.
Hun representerer en kirke som ønsker å være nær mennesker der de er – i hverdagen, i krisene og i livets store overgangsfaser.
For mange handler hennes kandidatur om mer enn erfaring og formelle kvalifikasjoner. Det handler også om tillit.
Tillit til en prest som gjennom mange år har vist evne til å møte mennesker med respekt og varme.
Tillit til en leder som ser fellesskapet.
Og tillit til et medmenneske som aldri har mistet av syne hvorfor hun en gang valgte presteyrket.
For uansett hvilke stillinger og titler som har kommet gjennom årene, er det kanskje nettopp dette som best beskriver Kristin Moen Saxegaard:
En prest som har brukt sitt liv på å være til stede for andre.
Tekst og foto: Roar Olsen, vara til Tunsberg bispedømmeråd