Preken Palmesøndag


 

Les søndagens preken av Kai Helge Reinertsen i sin helhet her. 

Hele gudstjenesten kan du se her.

Få med deg alle våre gudstjenester i hele påsken her.

 

PREKENTEKST: MATT 21,1-11 INNTOGET I JERUSALEM

Fastetiden er slutt, og vi går inn i det som heter Den stille uke. «Påsken er hele livet på en uke», sa dikterpresten Karsten Isachsen. I den stille uke skjer livets drama i fortettet form. Livets drama er også kristendommens drama og grunnfortelling. Vi går fra begeistring og hurrarop, til mørke og død, til oppstandelse og håp om en ny fremtid.

Vi kan kjenne oss igjen i hendelsene fra Palmesøndag og fremover. Det er begeistringen ved inntoget i Jerusalem, det er fellesskapet rundt det siste måltidet, det er sviket i hagen, det er rettssak og fornektelse. Og til slutt tragedien med at Jesus ble korsfestet. Vi har kanskje alle kjent en begeistring som så har forsvunnet i skuffelse. «Nå trodde jeg at alt skulle bli så mye bedre». Vi har kanskje selv sviktet enn venn, noe vi tror på, ja, eller oss selv. Kanskje har vi ligget våkne i angst for sykdom og død, eller for en angst som vi ikke forstår hva er for noe. Den er ofte den vanskeligste angsten å takle.

Men det stopper heldigvis ikke der. Nettopp i år har jeg fulgt spesielt med når naturen våkner til live igjen. Og jeg ser helt klart i dette et signal, et tegn, på oppstandelsen. For den stille uke slutter med livet som er sterkere enn døden. En kjærlighet som bryter alle stengsler ned, og et håp som fornekter dødens mørke. Og ikke bare i naturen, også i oss mennesker, ser vi knoppskyting i menneskenes kjærlighet, og i liv som kjemper seg frem der det ikke virker mulig.

Jeg har selv mange ganger gått fra Oljeberget og ned til Jerusalem og inn Løveporten. Og det jeg forbinder med det, er å gå i kø. En gang jeg var der, brøt det ut panikk i de smale gatene. Ingen kom frem eller tilbake, og ingen visste hvilken vei som var den riktige veien. Vi ble bare stående i stampe, i de trange gatene. Kanskje i en slik uro som Jesus skapte da han red inn i Jerusalem. Jeg kom meg unna ved å gå inn i en butikk, og da jeg kom ut igjen, så var kaoset borte.

Jesus er altså på vei til å feire sin tredje påske i Jerusalem etter at vi er blitt kjent med ham som voksen og han ble døpt av Johannes. Han er tro mot tradisjonene, selv om han etter hvert viser at menneskene ikke helt har forstått det som sto i deres Bibel, som jo stort sett er vårt GT.

Han viser sine evner ved bare å si til 2 av disiplene sine at de skal gå inn i den nærmeste landsbyen og finne en eselfole som står bundet. Den skal de løse og ta med tilbake til ham. Og hvis noen spør dem om hvorfor de gjør dette, så skal de bare si: «Herren har bruk for den».

Og slik blir det: De kommer tilbake med eselfolen, de legger kappene sine på den, og Jesus setter seg på den. Jeg tror ikke det var noe imponerende syn. Dere har sikkert sett et esel. Det er ikke spesielt stort eller høyt. Og en eselfole blir jo da enda mindre og lavere. Jeg ser for meg en voksen mann sitte på et lite esel, med beina omtrent subbende i bakken. Ikke akkurat et mektig og imponerende syn for en konge. Som vel heller skulle ha ridd på en stor, hvit hest. Men vi får en forklaring på hvorfor Jesus gjør akkurat dette. Han går inn i rollen til den fredskongen som folket ventet på og som det var profetert og spådd om i GT. Som det ble sitert: Se din konge kommer til deg, rettferdig og rik på seier, fattig er han og rir på et esel, på en eselfole.

Før påske i fjor leste jeg ei ny bok. Hvor forfatteren setter seg inn i den enkelte persons sted som er nevnt i påskeberetningen, og prøver å se det som skjer fra hans eller hennes synsvinkel. Og jeg tenkte: Hvor ville jeg vært hvis Jesus kom ridende, eller som han ofte gjorde ellers: Kom gående? Ville jeg løpt til, ville jeg stått avventende litt bak, eller ville jeg trekt meg tilbake? Og hvor ville du ha vært? Så kom jeg til å tenke på lille Sakkeus som både ville se Jesus, men samtidig ikke ville bli sett selv, da han klatret opp i morbærtreet.

Poenget er at Jesus ser deg. Han vet akkurat hvor du er og hvordan du har det inni deg. Kanskje han sier nettopp til deg i dag: «Se, jeg står for døren og banker. Om noen hører min røst og åpner døren, vil jeg gå inn til ham og holde måltid, jeg med ham og han med meg». Jesus selv er til stede hos oss i dag, akkurat der vi er. Det har han lovet. Nå skjer det noe. Så vær åpen for at Jesus kommer nettopp til deg.

Jeg ønsker deg en god påske. Kanskje du midt i pandemien får tid til å tenke litt ekstra på Påskens budskap.

I Jesu navn. Amen.

Tilbake